For ett år siden tok Trond Jensrud meg med til en kommunal gård på Kampen, og jeg fikk møte mor Åse for første gang.
Mor Åse er en hverdagshelt. Siden bystyreflertallet mente at kommunale leiligheter bare skulle tildeles de som ikke kunne få bolig på annen måte, har miljøet forandret seg kraftig. Barnefamilier har så langt de har kunnet flyttet ut, og blitt erstattet med personer som trenger oppfølging. Flere sliter med rus- eller psykiatriproblemer, enkelte har nettopp kommet fra krigsområder, mens andre har nettopp startet en rusfri tilværelse. Men når oppfølgingen fra bydelene har sviktet, har mor Åse tatt ansvar og ringt bydeler, politi eller legevakt. Nå ønsker hun seg en ordentlig vaktmester for de over 100 leilighetene i gården. Som kan skifte pærer, male oppganger, men mest av alt være til stede og skape trygge omgivelser. Det hjelper ikke med et telefonnummer til vaktmesterselskap eller vekterselskap, for de kommer først en stund etter skaden har skjedd. En ordentlig vaktmester er en billig og god forsikring mot at noe skal skje. Det må jo være her vi må rette inn innsatsen.
P.s. alt er ikke bare problematisk i gårdene: ildsjelene står på for naboene og lager gjerne hagefester. Det burde bare være mer av sånt!
