Det har vært mye diskusjon om familiepolitikk i denne valgkampen, og det er jo ikke så rart ettersom det påvirker hverdagen for de fleste av oss på en eller annen måte.

Noen kritiserer Arbeiderpartiet fordi de mener vi har et for ensidig fokus på barnehager og SFO. De mener at det i større grad skulle jobbes for å gjøre det økonomisk mulig å være hjemme mens barna er små, og oppfatter at det å ønske å være hjemme og ta seg av egne barn blir undervurdert.

Jeg forstår godt at noen ønsker å tilbringe mer tid med barna sine. Derfor er det viktig å legge til rette for fleksible ordninger for småbarnsforeldre. Derfor har vi verdens beste fødselspermisjonsordning. Og derfor jobber Arbeiderpartiet bl.a for å legge flere fritidsaktiviteter inn i SFO-tiden sånn at kveldene kan gi rom for mer tid sammen.

Mange argumenterer imidlertid for at man i tillegg skal betale folk for å være hjemme med egne barn (ref. forslag fra Frp i denne valgkampen). Dette blir å snu ting på hodet. Offentlige subsidier til barnehage og SFO er selvsagt delvis begrunnet med at det er et godt pedagogisk tilbud til barna, at det er bra for barn å leke og lære sammen med andre barn og at det gir et trygt tilbud til barna. Men det er jo selvsagt også begrunnet med at samfunnet har behov for arbeidskraften fra både kvinner og menn i dette landet.

For tiden har vi tidenes laveste arbeidsledighet, og flere sektorer skriker etter arbeidskraft. På flere områder hadde det blir skikkelig krise. Eldreomsorgen hadde blitt rasert dersom vi ikke la til rette for at folk kunne kombinere det å ha barn med det å ha familie, eller dersom vi betalte folk mer for å være hjemme enn de får i lønn i arbeidslivet. Når vi skal vurdere hva vi skal bruke offentlige midler på må vi selvsagt ta hensyn til hva som er bra for samfunnet som helhet. Vi kan ikke legge opp til ordninger som ser fristende ut på papiret, men som hadde vist seg umulige å opprettholde i lengden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Tidsklemma" er det mange som snakker om. Og de fleste er enige om å legge til rette for mindre stress for småbarnsforeldre. I så måte skiller Frp seg ut på en original måte i årets valgkamp. De har argumentert både for at foreldrene selv skal organisere SFO-tilbudet og for at foreldrene selv skal drive kulturskolen. Er det ikke nok stress fra før om man ikke skal få dette til å gå opp i tillegg?

Arbeiderpartiet mener at vi må ha et rimelig og godt SFO tilbud. Små barn skal ikke måtte gå hjem til tomme hus. Det er mulig Frp mener at husene ikke burde vært tomme, men at mamma burde vært hjemme i stedet, men jeg antar at det ikke vil bli noen masseflukt fra arbeidslivet med det første. Altså antar jeg at å kutte ut SFO-tilbudene i kommunene bare ville ført til mer stress. Og mindre tid for foreldrene til å være sammen med ungene. Og det var vel ikke helt ideen..

Foreldre gjør også en kjempejobb som frivillige i forskjellige fritidsaktiviteter, men også her er vel de fleste glade for et håndslag. Kulturskolen gir et kjempegodt fritidstilbud til unger, og køer mange steder viser hvor populært tilbudet er. Vi trenger flere plasser og rimeligere plasser sånn at flere kan få glede av dette gode tilbudet! Og foreldrene skal slippe å måtte stresse med enda mer frivillig innsats for å sørge for dette tilbudet. 

Jeg tror de færreste mener at det er en god idé å FJERNE et tilbud som mange trenger og setter pris på. Et godt og trygt SFO-tilbud er bra for barna og for foreldrene. Et rimelig og godt kulturskoletilbud er til stor glede for barn og ungdom, og bidrar til et mangfoldig og spennende kulturliv i Norge. Det vil vi ikke gå glipp av. Og vi vil ha mindre ikke mer stress for småbarnsforeldrene…!!?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstres Ola Elvestuen har gjort flere forsøk på å bortforklare at partiet støtter Fremskrittspartiet. Han har begrunnet dette med at Venstre har sin egen ordførerkanidat. Men samtidig slår han fast at det er uaktuelt for Vestre og samarbeide med Arbeiderpartiet og SV.
            Dermed er det er ingen tvil om at hvis Venstre kommer på vippen i bystyre etter valget til høsten, vil de finen sammen med Fremskrittspartiet – igjen. En stemme til Venstre / Krf er derfor en stemme for at Fremskrittpartiet fortsatt skal ha ordfører/varaordører eller sitte i byråd. Så hvis du ikke ønsker å gi Frp makt, må du stemme på Arbeiderpartiet, SV eller RV. Så enkelt er det.

Ved valget for 8 år siden ble Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre enige om et Høyre, KrF og Venstre-byråd, mens Høyre fikk ordføreren og Frp varaordføreren. I 2003 ble de samme partiene enige om fortsatt Høyre-ordfører og Frp-varaordfører, mens Frp fikk overta Krf og Venstres plasser i byrådet. En eller annen variant av dette vil det garantert bli i år også, hvis så galt skulle skje at de fire partiene får flertall.

Det er litt uklart hvilke saker Venstre får gjennomslag for med et Frp-samarbeid, som de ikke ville fått ved å samarbeide med Arbeiderpartiet. For når det gjelder bydelelsøkonomi, kollektivtrafikk, miljøvern og lokaldemokrat, er nok Arbeiderpartiet og Venstre mer enige. Så kanskje det er så enkelt som at Venstre egentlig trives bedre med Fremskrittpartiet enn med Arbeiderpartiet. Det er i tilfelle en ærlig og grei sak, men det brude innrømmes i valgkampen også.

Hvis Arbeiderpartiet, SV og RV får flertall i bystyret etter valget 10. september, vil Arbeiderpartiet og SV danne byråd. Og jo flere som stemmer på Arbeiderpartiet, jo større sjanse er det for at Oslos nye ordfører vil hete Nina Bachke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har jeg stått på stand i Oslo sentrum en god del dager, og da får man ganske god oversikt over hva velgerne legger vekt på i år. Jeg tror valget i Oslo for mange blir et klimavalg.  

Arbeiderpartiet vil at Oslo skal bli best i Norge på å redusere utslippene av klimagasser. Oslos klimagassutslipp består i hovedsak av tre deler: transport, stasjonær forbrenning og avfall. Av disse står transport for over halvparten. 

Arbeiderpartiet vil at Oslo skal redusere våre klimautslipp med 50 prosent innen 2030. Ettersom så store deler av utslippene kommer fra transport betyr det selvsagt at vi må legge fullt trykk på å få til en bedre og billigere kollektivtransport.  

Vi vil at buss, trikk, t-bane og tog skal gå oftere, og at de skal komme raskere fram. Vi vil ha flere og bedre innfartsparkeringer i tilknytning til kollektivknutepunkt, sånn at man kan sette fra seg bilen og bytte til kollektivtrafikk.  Samtidig må takstnivået i kollektivtrafikken reduseres. Det må også bli lettere å bruke andre transportmiddel. 

I det siste har jeg begynt å sykle til jobb. Det fortoner seg ganske mange ganger som å være i sammenhengende livsfare hele veien. Usammenhengende sykkelveier, biler, containere og andre ting plassert i sykkelveien, smale sykkelveier med biler dundrende forbi på den ene siden og parkerte biler på andre siden…. Dette preger mange av sykkelveiene i Oslo. I tillegg til å bygge flere sykkelveier raskere må vi derfor bygge dem lurere. Skal Oslo bli en sykkelby må vi slutte å gjøre halvhjertede forsøk, men faktisk legge til rette for at sykkel blir et trygt og hensiktsmessig transportmiddel. 

Søppelhåndtering er også klimapolitikk. For eksempel innebærer det å brenne en kilo plast det samme som å brenne to kilo olje. I dag har Oslo kun henteordninger for papir og restavfall hos alle husholdninger, og kildesortering av glass og metall ved returpunkter. De som har vært på besøk hos slekt og venner i andre deler av landet vet at en rekke andre kommuner er mye flinkere til å sortere.  

Arbeiderpartiet vil ha mer kildesortering og gjenvinning i Oslo. Vi vil ha plastgjenvinning innen 2009 og gjenvinning av matavfall innen 2011. Av matavfall kan man utvinne energi, og vi vil derfor etablere et biogassanlegg for å gjøre dette. 

 Velgerne jeg snakker med på stand er ganske entydige – de er motivert til å leve mer klimavennlig, og nå vil de ha politikere som tar klima på alvor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Valgkamp er gøy. Det er den perioden hvor man når ut og får snakket med flest velgere - diskutert sakene man er opptatt av – og folk har muligheten til å ta stilling til forskjellige prioriteringer. Derfor er det alltid irriterende når noen velger å forsøke å tilsløre og spre løgner om partiers politikk og standpunkter.  

I valgkampen for fire år siden fikk alle innbyggerne i Oslo en brosjyre fra Huseiernes Landsforbund på dørmatta. Den presenterte et skrekk-scenario med skyhøy eiendomsskatt i Oslo, sammen med påstanden om at dette ville bli realiteten hvis Arbeiderpartiet og SV fikk makta. Det hjalp lite at lederen Peter Batta og foreningen kom etter valget og beklaget at de hadde spredd noe som ikke var sant.

Etter en sånn pinlig retrett ved forrige valg hadde jeg trodd at en forening som forventer å bli tatt seriøst hadde lagt seg på et litt høyere saklighetsnivå denne gangen, men nei da. I dag på buss til jobb oppdaget jeg årets fascinerende plakater. Og nok en gang er det skremselspropaganda det går i. Arbeiderpartiet i Oslo har slått klart fast i programmet at vi ikke skal gå inn for eiendomsskatt i denne perioden. Takket være den rødgrønne regjeringen har kommuneøkonomien blitt langt bedre de siste årene, og vi mener derfor at vi kan få til bedre tjenester med de inntektene vi da har. Men å lese programmer er åpenbart ikke noe for Huseiernes landsforbund. I hvertfall ikke før etter valget. Jeg er spent på å se hva slags unnskyldning de har klar denne gangen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Folk blir ofte lei av at valgkamper handler mer om hva de andre gjør galt enn hva politikerne vil gjøre selv. Det forstår jeg. Det er helt grunnleggende i politikken å ha egne forslag, og å ha et bedre forslag enn de andre, eller forslag til forbedringer iforhold til idag. Oslo Arbeiderparti har øvd seg på dette. På siden www.etbedreforslag.no har vi lagt ut et nytt forslag hver uke, og oppfordret folk til å diskutere dem, og gjerne sende inn egne forslag. Har du som leser dette noen gode forslag på lur? Meld gjerne ifra!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utdanningsforbundet har lagt fram tall som viser at selv om det blir flere elever, blir det likevel færre lærere i Oslo. 

Sentralt i all diskusjon om skolen står læreren. For hva er egentlig en god skole? Noe som foregår mellom lærer og elev. Lærer og elever er grunnkomponentene. Gode skolebøker, skikkelige bygninger, pedagogiske modeller, timeplan, skolemiljø. Ingenting kan erstatte lærerens betydning.

Alle partier vil stort sett satse mer på lærere og mer kunnskap i skolen. Sier de. Utdanningsforbundnet har sågar gått igjennom hva partiene mener om barn, skole, læring.

Det jeg lurer på: Erna Solberg sier hun er forelska i læreren – hvorfor gir hun dem sparken da?

Vi har et bedre forslag – vi vil ansette flere lærere når det blir flere elever.

For Arbeiderpartiets program i Oslo

Tips oss hvis dette innlegget er upassende